Publisert i VG 23.07.2011 og på Erfaringskompetanse.no
”Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det”. Ordene kan provosere og såre mer enn det styrker. Er det likevel noe nyttig i denne måten å tenke på?
De siste ukers fokus på overgrep i helsevesenet og muligens feilbehandling løfter frem en relevant problemstilling. Hva kan skje dersom vi ikke klarer å akseptere det som har skjedd?
Tidligere i år sto en kvinne i retten og vitnet i etterkant av et grovt overgrep. Hun var et offer, en uforskyldt skadelidende. Kvinnen sa at hun ikke lot overgrepet ødelegge livet hennes. Det var ikke hun som hadde utført handlingen og dermed kunne hun ikke lastes for den heller. Punktum. Uttalelsene resulterte i flere avisoppslag.
Vi lever i verdens beste og rikeste land, likevel står offertanken overraskende sterkt. Det å pirke borti folks ansvar for eget liv kan trigge følelser av urettferdighet og frustrasjon. Noen andre har skylden. Livet mitt ble bare slik. Frasen kan fremstå som om personen ikke har valg, ansvar eller muligheter. Er det virkelig slik? En kvinne som er varig skadet i en ulykke. Typisk offer. En mann som har fått en kronisk sykdom. Typisk offer. En som er skilt mot sin vilje. Typisk offer. En ansatt med uoverkommelige arbeidsoppgaver. Typisk offer. Hva kan skje hvis vi forblir i en offerrolle?
Innenfor helsefremmende arbeid ligger ofte en strategi i bunnen som kalles for empowerment, altså egenkraftmobilisering. Prinsippet handler om å gå fra maktesløshet til myndiggjøring. Du får mulighet til å ta ansvar. Du blir din egen drivkraft gjennom å være bevisst på hvilke muligheter du har og hva du vil gjøre med dem.
Sykdom og skader er utfordrende situasjoner og man er uten tvil skadelidende. Men maktesløshet kan gjøre oss passive og bidra til fokus på skyld og årsak. Sykdom og skader handler ikke om skyld. Skyld krever en bevisst handling. Kan vi isteden kalle det uflaks i livets urettferdige lotteri? Vi kan ikke endre på fortiden uansett hvor urettferdig den måtte være. Dessverre. Det vi kan gjøre noe med er tanker og valg omkring den belastende situasjonen.
En av velferdssamfunnets fordeler er at vi får mye hjelp. Er dette med på å gjøre det enklere å bli værende i en offerrolle? Fratas vi erfaring i å ta ansvar?
Jeg elsker å leve livet! er navnet på en video som er sett av fem millioner mennesker. Hovedpersonen mangler både armer og ben. Når han faller får han verken tatt seg for eller reist seg opp igjen. Men vent nå litt. Hvis han ligger på magen og skyver fra med pannen, så klarer han det likevel. Det å være sterk handler ikke om å aldri falle, men om å se etter lyset i form av muligheter og alltid kjempe for å nå dit.
De fleste av oss har erfaring med å gjøre en liten ting stor i eget liv. Det betyr også at vi kan gjøre motsatt; gjøre en stor eller vanskelig situasjon liten. Vi gjør det hver dag med vår egen kraft og våre egne tanker. Det handler om å gi slipp og ta et bevisst valg. Ved god veiledning og oppfølging vil det valget være mulig for de fleste av oss.