Publisert på Nye meninger hos Dagsavisen 16.04.2016
RBUP inviterte meg til å holde et foredrag om Lightning Process og ME. Hensikten var å dele innhold og metoder med kognitive terapeuter og andre interesserte siden det er mange med ME-diagnose som deltar på LP-kurs.
Av Live Landmark, mentaltrener, lederutvikler og instruktør i Lightning Process
Siden RBUP er en offentlig instans som driver med undervisning og opplæring, samtidig som de skal komme med nye metoder og tilnærminger, takket jeg ja. Basert på en nylig publisert blogg hos Dagsavisen er det tid for å dele noe fakta om kurset.
Hva er Lightning Process (LP)? LP er undervisning i enkel psykologi, basal stressfysiologi og opplæring i en treningsmetode for å lære å påvirke egne ikke-bevisste negative automatiserte tankemønstre. Hensikten er å vise i hvilken grad man kan være med å ta aktive valg hver dag. LP-kurset går over tre dager og har en ramme på 12-15 timer. Denne tiden skal brukes til å tilegne seg kunnskap, sette den i system og få opplæring i metoden. Jobben til deltakerne starter i etterkant. Grunntanken bygger på positiv psykologi, men det er ikke det samme som å bare tenke positivt. Tanker kan føre til fysiologiske reaksjoner og påvirke helse og livskvalitet. Fagfolk har sammenlignet kurset med metakognitiv terapi og adferdsterapi.
Legeetisk råd uttalte nylig at dokumentasjonsgrunnlaget for kognitiv atferdsterapi er så solid at alle pasienter med ME burde anbefales slik behandling, og at LP, slik det praktiseres i Norge er nært beslektet med kognitiv atferdsterapi. ME-foreningen hadde meldt inn en psykiater til Rådet for legeetikk etter at hun hadde anbefalt LP-kurset til ME-pasienter i en artikkel i Allers. Rådet for legeetikk ga psykiateren ros for å delta i ME-debatt og mente at det faglige grunnlaget til kognitiv terapi underbygget offentlig anbefaling av LP-kurset.
Må man gjøre LP-metodene riktig? Å bruke LP-prosessen handler om å lære å sette seg selv i en god sinnstilstand. Det finnes ingen riktig eller gal måte å gjøre dette på. Det handler om gå fra en tilstand til en annen, som er noe helt annet enn å ta seg sammen å tenke positivt. Det er ikke uvanlig å få symptomer i ulike perioder i etterkant og da følger gjerne ikke-bevisste negative automatiske tanker som irritasjon, frustrasjon og fortvilelse. Dette har skjedd både meg og andre flere ganger og er en naturlig del av læringsprosessen. Men jeg kan love deg; øvelse gjør mester.
Kan jeg snakke om LP-kurset? Kursmaterialet har en opphavsrettsbeskyttelse for å forhindre reproduksjon, men det er selvsagt lov å dele erfaringer både underveis og i etterkant av kurset. Informasjon fra andre deltakere på kurset er naturlig nok taushetsbelagt. På kurset blir alle spørsmål besvart etter beste evne. Jeg anbefaler ikke kursdeltakere å trene andre i metoden på samme måte som man ikke kvalifiserer til å undervise i dykking selv om man har tatt dykkersertifikat. I etterkant av kurset oppfordres deltakerne til å fokusere på kontakter som vil hjelpe til å opprettholde motivasjonen.
Hva slags oppfølging får deltakerne? Den opprinnelige kursmodellen omfattet en fastsatt samtale i etterkant av kurset sammen med oppfordringen om å ta kontakt ved behov. Noen av deltakerne har hatt større utfordringer enn andre og disse har hatt mulighet for en tett oppfølging. Konklusjonen etter de første måneders drift i 2008 var likevel at en del av deltakerne trengte mer enn den ene samtalen. De siste årene har alle blitt fulgt opp jevnlig seks måneder etter kurs. Dette gjøres gjennom en-til-en samtaler, og er inkludert i kursavgiften.
Hva hvis jeg får tilbakefall? En viktig del av kurset skjer på den tredje dagen. Da oppfordres deltakerne til å ta kontakt med instruktøren hvis de får psykiske eller fysiske plager slik som ved små tilbakefall. Enkelte deltakere har spørsmål om egen medisinbruk. Siden jeg ikke er lege henviser jeg alltid tilbake til behandlende lege. Det å ta kontakt med instruktør kan være avgjørende for veien videre. Selv om man ikke tror at jeg kan hjelpe, kan jeg muligens bistå likevel eller sende videre til relevant helsepersonell. Det å be om hjelp er en måte å ta ansvar for egen helse på, og jeg blir alltid glad når deltakere tar kontakt!
Har LP dokumentert effekt? Norske forskningsmiljøer fattet raskt interesse for LP og det har vært planlagte studier siden jeg startet med kurs i 2008. Den første kvalitative studien ble publisert 2012, der 7 av 9 ungdom med diagnosen ME fortalte at de ble friske eller bedre i etterkant av kurs. To av dem hadde ingen effekt, og den ene oppga at han følte han hadde det verre fordi han opplevde skyld for å ikke lykkes. Den andre kvalitative studien ble publisert i Sykepleien, og undersøkte CFS/ME-pasienters ulike erfaringer med Lightning Process. Den viste at ny innsikt, positiv erfaring med metoden og god relasjon til instruktør var sentralt. Det er ikke utført noen effektstudie i Norge enda, men det er nylig gjennomført en randomisert kontrollert studie i England: SMILE studien. Resultatene er ikke publisert enda. Folkehelseinstituttet tok over forskningsballen i 2011, men vi er ikke kommet i mål med finansiering av en større studie.
Hva slags kvalitetskontroll finnes? LP-instruktører er underlagt en intern kvalitetskontroll, men jeg har jevnlig hatt med fastleger, psykologer og psykiatere som observatører. Slik sikrer jeg at informasjonen som gis holder høy standard og ikke strider mot relevant fagkunnskap. Min kollega og jeg gjorde et kvalitetssikringstiltak gjennom selvrapportering fra 226 deltakere, altså det totale antall deltakere som gikk på kurs i 2008. Disse ble kontaktet av eksterne personer 4 mnd og 14 mnd i etterkant av kurs. 196 personer valgte å delta i undersøkelsen. De ble spurt om livskvalitet på en skala fra 1-10 hvor 10 var optimal livskvalitet. De oppga i gjennomsnitt en livskvalitet på 3,1 før kursstart, 7,5 etter 4 mnd og 7,1 etter 14 mnd. Deltakerne ble også spurt om hvor fornøyde de var med kurs og instruktør: 9 av 10 deltakere anbefalte kurset både etter 4 mnd og 14 mnd. I etterkant har vi gjennomgått materialet på nytt, og det er ikke funnet alvorlige bivirkninger.
Opplysningsarbeid: Jeg har en konservativ tilnærming til helsepromosjon og du vil derfor aldri finne meg på noen messe eller reklamestand. Derimot stiller jeg opp i media og skriver kronikker om god helse av ren lyst. Jeg holder også foredrag for helsepersonell som er nysgjerrige på tilnærmingen og besøker fastleger for å dele mine erfaringer. Jeg har vært invitert på relevante medisinske fagkonferanser og av medisinerstudenter som har vært nysgjerrige på LP flere år på rad. Det medisinske fagfeltet psykoneuroimmunologi (PNI) er i sin spede begynnelse og opphever skillet mellom fysisk og psykisk.
I 2007 gikk jeg fra å være en pasient med ME-diagnose til å bli arbeidsfør. Jeg bruker fortsatt det jeg lærte på kurset, men ikke lenger på samme måte. Min egen vei var som følger: Da jeg gikk til kursets første dag var jeg full av forventning. Fire timer senere ringte jeg barna mine og sa jeg var frisk. Det betyr ikke at jeg var som før jeg ble syk eller at symptomene var borte, men jeg hadde fått en ny innsikt, en slags aha-opplevelse, der jeg forsto at jeg kunne påvirke meg selv og symptomene mine. Perioden etterpå kaller jeg for rekonvalesens, opptrening og rehabilitering.
Jeg lærte å lytte til kroppens signaler på en god og nyttig måte, samtidig som jeg lærte å unngå å fortolke kroppens signaler og få hjernen til å slutte å produsere feilsignaler. Siden jeg hadde vært ute av aktivitet og arbeidsliv i flere år var den fysiske og mentale kapasiteten min liten, selv om lysten på livet var veldig stor. De første ukene etter kurset hadde jeg derfor mer enn nok med å gjøre enkle ting som å vaske klær, lufte hunden og lage mat. Etter et par måneder var jeg derimot så bra at jeg begynte å studere på deltid. I månedene som fulgte hadde jeg flere små tilbakefall, og jeg ser på kurset som en snuoperasjon.
De siste åtte årene har jeg vært i full jobb. Jeg har sluttet å stresse med fysiske signaler, og spiller på lag med kroppen istedenfor å overkjøre den, selv om hodet mitt har lyst til å gjøre akkurat det. Den erfaringen har jeg videreformidlet til langt over tusen personer på kurs, men de burde primært fått hjelp i helsevesenet, så derfor takket jeg ja til å dele informasjonen hos RBUP.