Publisert i Aftenposten 14.desember 2014
Vi forholder oss til forskningsfunn
Seks professorer velger å løfte frem «brukerundersøkelse» fra ME-foreningen, samtidig som de underslår to vitenskapelige rapporter fra Kunnskapssenteret. Dermed beveger de seg vekk fra forskning og akademisk samtale og over til polemikk.
Undersøkelsen de henviser til sier kun noe om tilhengerne av ME-foreningen. Og kampen om hjelp til pasientene vinnes ikke gjennom forkynnelse.
Vår undersøkelse av alle kursdeltakere i 2008, 226 personer totalt, viser at 9 av 10 hadde positive endringer også 14 måneder etter kurs. Dette sier kun noe om det totale antall kursdeltakeres erfaring.
Men ingen av undersøkelsene er forskning.
Skal professorene debattere må de holde seg til et vitenskapelig nivå. En kvalitativ studie viser at 7 av 9 ungdom ble bedre eller friske etter LP-kurs. En annen kvalitativ studie viser at de som har hatt effekt av LP har fått ny innsikt på kurs. De har hatt en tillitsrelasjon til kursleder. Og de har erfart effekt av metodene.
De som ikke lykkes har hverken fått ny i innsikt, hatt tillitsrelasjon og oppfølging fra sin instruktør eller erfart effekt av metodene.
Forskning viser at noen har følt skyld i etterkant av kurs. Dette vil påvirke opplevd livskvalitet.
I disse dager pågår en studie som kvalifiserer til selveste gullstandarden av forskning. SMILE er en studie på ME og LP ved Bristol University i England i samarbeid med Nasjonale helsemyndigheter (NHS). Resultatene er ikke publisert enda.
Det er nærliggende å konkludere med at professorene mener at alt som er opplevd sant er sant. Vi andre lar oss ikke forlede av antall tilhengere eller grad av overbevisning, men forholder oss til forskningsfunn.
Innlegget til professor Vegard Bruun Wyller, førsteamanuensis Tor Endestad, professor Tom Eirik Mollnes, professor Hilde Nilsen er publisert i Aftenposten 14.12.14
ME-kritikere synder mot mange bud
Seks professorer fra helt ulike fagfelt fortsetter å feilinformere om ME (10/12):
- Kognitiv terapi har veldokumentert effekt mot ME. Kritikerne henviser til en Cochrane-oversikt fra 2009, men synder mot første bud for en forsker: Å sette seg inn i de nyeste vitenskapelige resultatene. For eksempel viser PACE-studien fra 2011 (publisert i Lancet, et verdensledende tidsskrift) at kognitiv terapi hjelper. Den samme studien viser at passiv aktivitetstilpasning – som våre kritikere anbefaler – ikke hjelper.
Lightning Process har mange likhetstrekk med kognitiv terapi, men er langt mindre studert. Noen pasienter forteller om bemerkelsesverdig bedring – andre om forverring. Dette mener vi bør stimulere til mer forskning, men her synder våre kritikere mot et annet forskerbud: Å ha et bredt og fordomsfritt syn på fagfeltet.
- Vår egen forskning støtter at stressresponser har betydning ved ME selv om mange forhold ennå er uavklarte. Våre kritikere mener at vi har motbevist vår egen modell, men synder dermed mot et tredje bud: Å anvende vitenskapsteoretiske prinsipper korrekt. En modell gir grunnlag for bestemte hypoteser, som så kan studeres med konkrete forskningsprosjekter. Resultatene brukes til å justere modellen, men modellen i sin helhet kan ikke bevises eller motbevises ved et enkelt resultat.
Disse feilskjærene er overraskende, men skyldes nok brudd på et fjerde bud: Å gjøre egen forskning før man kritiserer andres. Ingen av våre kritikere har forsket på ME, og vi registrerer at de fortsatt ikke forteller leserne hvilken alternativ kompetanse de har.
Våre kritikere synes å mene at ME handler om å vinne en debatt. Derfor fortsetter de å skrive uetterrettelige avisinnlegg. Men jorden blir ikke flat bare man roper høyt nok. Vi mener ME er et vitenskapelig problem. Derfor fortsetter vi med bred, fordomsfri forskning. Bare slik kan vi hjelpe pasientene.
Vegard Bruun Wyller, professor
Tor Endestad, førsteamanuensis
Tom Eirik Mollnes, professor
Hilde Nilsen, professor
Universitetet i Oslo